Det e svart november.....

...Havet knuse mot strand

ein forliste drøm

fra et sommargrønt land.



Men eg huske endå

vakre Mary mcKear

longt vest i Tir n’a Noir


Va du drøm? Va du te?

Va du hud? Va du blo?

Eg kan hørra deg le.

Eg kan huska eg lo.


Bakom horisontar

Så forvitra og glir

E du mi,mi Mary McKear.


Når min rustne kropp går i bakkane tungt

hørr’ eg nåken hviska bakom vintrane ungt:

Kom tebake, venn, ifra kneiper og svir.

Kom igjen te Tir n’a Noir.


Kom te hud. Kom te sinn

ifra alt så e grått.

Eg ska stryka ditt kinn, gjørra blikket ditt blått.
For bak horisontarså forvitra og glir

e eg di, di Mary McKear.


Så når kvelden komme

og eg stilt går ombord,

og min livbåt blir låra

i seks fot med jord,

seil’ eg vest i havet

te Mary McKear

i det grønne Tir n’a Noir.


Te drøm og te kinn

og ein himmel av trøst

kor allting e sinn og eg hørre di røst:
Horisontar fins’kje.

Alt du tar på forblir,

eg e di , di Mary McKear



(Tir nà Noir, Vamp)